Siden sist (fordelen med å være treg blogger: man har massevis av stoff til å oppdatere med) har vi hatt en god og kald gammeldags vinter, vi har hatt en kjempefin påske med hyttetur og kos, vi kjærestene har vært 6 deilige varme nydelige dager på Gran Canaria uten barn - (anbefales for alle småbarnsforeldre, og burde faktisk vært fradragsberettiget på selvangivelsen), vi har vært på Møllestua og vindparken, vi har strevd oss opp på "Litjhøtta" på Skautjønna med bæremeis, vi har blitt en idrettsfamilie, vi har hatt vår, så fikk vi vinter igjen, og så ble det vår igjen, 7 av mine 9 levende grønne dingser omtalt i forrige innlegg er avgått ved døden, vi har vært på Trondheimstur med show i Olavshallen, bedre middag, overnatting hos lillesøster m/mann, pirbadet (og mor i huset har lært at jeg ikke under noen omstendighet skal reise på bading med våre små uten assistanse fra minst 1 annen voksen) - vi har hatt noen flotte måneder.
Triste ting har også skjedd, det tristeste er nok at min trofaste katt og gode følgesvenn gjennom 10 år døde like før påske. Det skulle jeg gjerne vært foruten, men livets realitet desverre.
Bilderas:
Storesøster på terrengløp - kjempeflinke jenta, 100 meter i tykk vinterdress ( våren i Trøndelag har gjort valg av påkledning noe vanskelig for oss foreldre...)
Lillebror på terrengløp - lykkelig terrengløpsdebutant i år. Nå synes jeg forøvrig ikke at mine leser skal hefte seg bort i det faktum at ingen av barnas foreldre løp selve løpet, mor var travelt opptatt med å springe fram og tilbake for å feste begivenheten til kamera, mens far i huset på det tidspunkt satt på en av hovedstadens finere restauranter og bekymret seg over om han virkelig likte forretten eller ei.
Beviset: Jeg har egenhendig båret ca 15 kg unge og 5 kg pikkpakk på ryggen. Tungt.
Heldigvis hadde jeg varmhjertet støtte fra min lille sønn der bak på ryggen, som, hver gang mor stønnet i motbakken ropte "Dongt!" Og ja, gutten hadde helt rett, tungt var det. Men koselig. Og som min kjære sa: man føler seg ekstra hardbarka når ungen sovner i bæremeisa mens haglbygene suser rundt øra.
Vår flotte natur. Vakkert syn eller ei? Kjør debatt.
Utsikta fra påskehytta. Joda, hytteferie til fjells går så absolutt an.
Sist, men ikke minst: vi har forlovet oss :-) Joda, det går mot bryllup. Ikke i 2010, men i 2011. Jeg gleder meg, jeg har vært gifteklar de siste 5 årene, og nå skal det endelig skje. Jeg skal ikke gjøre noen bryllupsblogg ut av dette, siden det nok ville føre til en smule angst blant våre venner og kjære, som forgjeves ville ventet på oppdateringer. Jeg er typen som kan finne på å skrive et langt innlegg om de fine serviettene jeg fant på Ciro/Maske/whereever, for så å ti helt stille i 6 mnd, og så igjen fortelle henrykt om de helt nye serviettene jeg i ettertid har bestilt fra et eller annet ukjent nettsted. Nå nei, her skal all viktig informasjon sendes ut pr post. såkalt snailmail. Dog ikke på lørdager, siden posten ikke synes det er så veldig nødvendig.
