Ser dere veggene??? HVITE!!! (Og i mitt stille sinn undres jeg om det er et anfall av savn som har fått meg til å investere i grønne stuetekstiler...)
...og faktisk februar har det allerede blitt. Jeg er svært dårlig på dagbokskriving/blogging/etc - men noen ord i ny og ne kan man da vel alltids få til.
I dag har jeg vært hjemme med storesøster, som er litt sjaber. Eller, egentlig var jenta en god del mer opplagt og pigg enn sin mor, som ble vekt av lillebror kl. 04.40. For andre natt på rad. Kan noen fortelle den gutten at han på morssiden stammer fra en lang rekke B-mennesker??
Siden klokka nå nærmer seg midnatt, og det er heller tvilsomt om denne natta varer lengre burde jeg nå ligget under samme dyne som min mer fornuftige bedre halvdel. Men så var det denne pc'en som fenget så veldig da...
I morgen har jeg tenkt å rømme bygda, helt heim til Hopstaddalen en tur. Da skal bestemor få være bestemor for alle penga, og jeg skal krasje på sofa'n... Det er veldig OK med en tur heim i ny og ne: man får maten servert, man får barnepass og kloke ord.
I dag har jeg pottet om planter. Og kjøpt et par nye. Jupp, so it is. Så nå har husholdets samlede beholdning av levende, grønne (pryd)vekster gått fra 2 til 9. Jeg skal holde dere oppdatert, jeg antar at dette tallet vil minke fort.
- og spede spira lyt få stå
Sukkulentene mine. Det er jo med et visst håp at jeg investerer i hardføre planter av denne typen. Kanskje de overlever påska i allefall, stakkars små.
Disse rammene elsker jeg. Kjøpte dem på januarsalget i 2009, og de ble pakket opp fra gråpapiret nå i januar 2010. Tekstene lyder som følger:
"A mother holds her children's hands for a little while, but their hearts forever"
