Min lille gartner

Jeg har en nydelig, sjarmerende liten sønn. Jeg hadde en fin rosa alpefiol stående som pynt ved inngangsdøra. Nå har disse to møttes, og jeg har nå en pjuskete alpefiol uten blomster stående ved inngangsdøra. Min lykke over å ha et presentabelt inngangsparti varte i 7 dager... jaja.

I kveld har vi vært på 1-årsdag til gu'banet Sindre, kjempekoselig, og så mye god mat at vi er fortsatt mette.

Og: Jeg har slept kroppen min til fjells. Ikke bare 1, men 2 ganger i løpet av 1 uke. Det var kjempegodt, vi tok lange gode pauser underveis, og så var det ekstra herlig å komme fram til Skautjønna etter endt tur. I helga var Jørn og jeg alene oppover på kjæresteferie, herlig altså!

Å så så übersprek også!!!

Jeg er nå snart 30 uker på vei, og dette svangerskapet har fløyet i vei - er sannelig ikke lenge siden jeg fikk streng beskjed av min kjære om å "ta et hint og kjøp en test" - da var jeg allerede ca 6 uker på vei viste det seg. Ta et hint? Jeg?

Koser meg i allefall med magen!

Har forøvrig opprettet en egen bryllupsblogg, som ikke har et eneste innlegg ennå. men det kommer, det kommer!

Sensommer i Osen

og livet er ganske ålreit for tida. Temperaturen ute viser stort sett et sted i det øvre 20-tall, temperaturen inne viser behagelige 18 grader - så der befinner jeg meg. Fant nemlig ut at varmepumpa har en "cool"-funksjon... snedige greier!

Storesøster fikk lekekjøkken fra IKEA i 3-årsgave, noe "jeg" har ønsket meg leeenge. Er det ikke nydelig?? Ikke så "plastic fantastic" som mange andre lekekjøkken er. Og så har det batteri under kokeplatene, så det ser ut som skikkelig keramisk topp, hehe.

Sommeren har vært laaang og deilig. Jeg ble sykmeldt i slutten av juni (for de uinnvidde - "øverste politiske ledelse" har tatt ansvar for kommunens folketallsutvikling, så jeg er atter en gang smelt på tjukken), så jeg har hatt god tid på å nyte det fine været. Jeg synes vi har vært heldige med været, av den enkle grunn at vi har vært på lang ferietur, fra 7-23 juli - og når vi kom hjem begynte godværet og siden har det sannelig fortsatt. Ferien i år gikk fra Osen-Namsskogan-Østersund-Rättvik-Örebro-Jessheim-Støren-Osen, så vi har hatt en knallers tur med vogna. Jeg er fra en campingfamilie og mener med hånda på hjertet at campingferie er det ideelle med små barn. Bare tenk: barna har sin egen, ferdigoppredde seng, klærne ligger på fast plass i skapet, lekene ligger i et annet skap, bad og kjøkken innenfor "husets" fire vegger, og vi slipper veldig mye opprigging om vi evnt bare skal være 1 natt på et sted.

Vi har det ganske koselig ikke sant? Bildet er fra Rättvik, jeg har vasket klær og hengt til tørk, og siden vi bare skulle være der 1 natt satte vi ikke opp forteltet. Håndklærne fikk gjøre nytten som innsynsskjerming, og det fungerte riktig så bra. Siden det var så fin klestørk skulle klærne få henge ute om natta - og kl. 03.00 våknet vi av tidenes tordenvær. Etter noe akkedering bestemte vi at det kanskje var greit å få tatt inn klærne, og mens vi rydda inn det siste tok regnværet virkelig av. Vi (les: Jørn) var gjennomvåte i løpet av 30 sekunder. Snakker om floing og væromslag, Nord-Fosen har stabile værforhold i forhold til midtsverige!

Örebro var nydelig! Fantastisk campingplass (såfremt man ikke skulle vaske klær, den gjengen i resepsjonen kunne godt ha innstallert en "hurtigkø" for oss klesvaskere som var avhengig av å hente nøkkel tidsnok til å rekke vår knapt tilmålte tid i vaskeriet...), byen var både fin og hadde masse flotte butikker - men undertegnede er forlovet med en kar som synes at 50 minutter er plenty av tid til å rekke over en hel by's shoppingmuligheter, så dit må vi tilbake! Gjerne sammen med en annen barnefamilie, slik at fedrene kan passe barna mens mødrene sørger for et sunt valutaomløp.

Her er vi kommet til Jessheim, til Hersjøen camping. Fin utsikt mot innflygningen til gardermoen, så de søte små (og store) hadde stor glede av å se "store pappafly og små mammafly"

Boeing 737 i solnedgang er undervurdert som veggpryd. Onkel Daniel var også innom med ambulansen, stor stas.

Vi fikk også hilse på lille Mathea for første gang mens vi var på Jessheim. Den nydelige lille jenta vi er blitt stolt tante og onkel til, og ungene har allerede blitt medlemmer av Mathea sin fanclub.

Vi besøkte Mathea hjemme hos henne, onkel og tante, og så fikk vi overnattingsbesøk av tante Anne Pernille og onkel Andrè. De sov i forteltet 2 netter, og i medbragt minitelt 1 natt. Kjempekoselige dager på Jessheim :-)

Og så: litt bryllup.

Vi har fått bestilt kirke og festlokale, datoen er satt til 6. auust 2011. Det er 352 dager til, og jeg er overraskende avslappet til det hele, med tanke på hvor lenge jeg har gledet meg til å kunne bedrive bryllupsplanlegging.

Jeg har satt det hele litt på vent ennå, siden kjoleprøving etc er utsatt til etter jul, og jeg forhåpentligvis vet litt mer hvordan kroppen ser ut da. Jeg har ikke kjøpt så mye som en serviett foreløpig...

Da er det natta på Nørmlan - sov godt.

6. mai - og blogglivet går så det kviner!

Jada, det måtte litt småhinting og linking til fra ei god venninne for å få fart på bloggen (eller fart og fart fru Blom, nå skal vi ikke la det ta helt av her)

Siden sist (fordelen med å være treg blogger: man har massevis av stoff til å oppdatere med) har vi hatt en god og kald gammeldags vinter, vi har hatt en kjempefin påske med hyttetur og kos, vi kjærestene har vært 6 deilige varme nydelige dager på Gran Canaria uten barn - (anbefales for alle småbarnsforeldre, og burde faktisk vært fradragsberettiget på selvangivelsen), vi har vært på Møllestua og vindparken, vi har strevd oss opp på "Litjhøtta" på Skautjønna med bæremeis, vi har blitt en idrettsfamilie, vi har hatt vår, så fikk vi vinter igjen, og så ble det vår igjen, 7 av mine 9 levende grønne dingser omtalt i forrige innlegg er avgått ved døden, vi har vært på Trondheimstur med show i Olavshallen, bedre middag, overnatting hos lillesøster m/mann, pirbadet (og mor i huset har lært at jeg ikke under noen omstendighet skal reise på bading med våre små uten assistanse fra minst 1 annen voksen) - vi har hatt noen flotte måneder.

Triste ting har også skjedd, det tristeste er nok at min trofaste katt og gode følgesvenn gjennom 10 år døde like før påske. Det skulle jeg gjerne vært foruten, men livets realitet desverre.

Bilderas:

Storesøster på terrengløp - kjempeflinke jenta, 100 meter i tykk vinterdress ( våren i Trøndelag har gjort valg av påkledning noe vanskelig for oss foreldre...)

Lillebror på terrengløp - lykkelig terrengløpsdebutant i år. Nå synes jeg forøvrig ikke at mine leser skal hefte seg bort i det faktum at ingen av barnas foreldre løp selve løpet, mor var travelt opptatt med å springe fram og tilbake for å feste begivenheten til kamera, mens far i huset på det tidspunkt satt på en av hovedstadens finere restauranter og bekymret seg over om han virkelig likte forretten eller ei.

Beviset: Jeg har egenhendig båret ca 15 kg unge og 5 kg pikkpakk på ryggen. Tungt.

Heldigvis hadde jeg varmhjertet støtte fra min lille sønn der bak på ryggen, som, hver gang mor stønnet i motbakken ropte "Dongt!" Og ja, gutten hadde helt rett, tungt var det. Men koselig. Og som min kjære sa: man føler seg ekstra hardbarka når ungen sovner i bæremeisa mens haglbygene suser rundt øra.

Vår flotte natur. Vakkert syn eller ei? Kjør debatt.

Utsikta fra påskehytta. Joda, hytteferie til fjells går så absolutt an.

Sist, men ikke minst: vi har forlovet oss :-) Joda, det går mot bryllup. Ikke i 2010, men i 2011. Jeg gleder meg, jeg har vært gifteklar de siste 5 årene, og nå skal det endelig skje. Jeg skal ikke gjøre noen bryllupsblogg ut av dette, siden det nok ville føre til en smule angst blant våre venner og kjære, som forgjeves ville ventet på oppdateringer. Jeg er typen som kan finne på å skrive et langt innlegg om de fine serviettene jeg fant på Ciro/Maske/whereever, for så å ti helt stille i 6 mnd, og så igjen fortelle henrykt om de helt nye serviettene jeg i ettertid har bestilt fra et eller annet ukjent nettsted. Nå nei, her skal all viktig informasjon sendes ut pr post. såkalt snailmail. Dog ikke på lørdager, siden posten ikke synes det er så veldig nødvendig.

2010...

Ser dere veggene??? HVITE!!!

(Og i mitt stille sinn undres jeg om det er et anfall av savn som har fått meg til å investere i grønne stuetekstiler...)










...og faktisk februar har det allerede blitt. Jeg er svært dårlig på dagbokskriving/blogging/etc - men noen ord i ny og ne kan man da vel alltids få til.

I dag har jeg vært hjemme med storesøster, som er litt sjaber. Eller, egentlig var jenta en god del mer opplagt og pigg enn sin mor, som ble vekt av lillebror kl. 04.40. For andre natt på rad. Kan noen fortelle den gutten at han på morssiden stammer fra en lang rekke B-mennesker??

Siden klokka nå nærmer seg midnatt, og det er heller tvilsomt om denne natta varer lengre burde jeg nå ligget under samme dyne som min mer fornuftige bedre halvdel. Men så var det denne pc'en som fenget så veldig da...

I morgen har jeg tenkt å rømme bygda, helt heim til Hopstaddalen en tur. Da skal bestemor få være bestemor for alle penga, og jeg skal krasje på sofa'n... Det er veldig OK med en tur heim i ny og ne: man får maten servert, man får barnepass og kloke ord.

I dag har jeg pottet om planter. Og kjøpt et par nye. Jupp, so it is. Så nå har husholdets samlede beholdning av levende, grønne (pryd)vekster gått fra 2 til 9. Jeg skal holde dere oppdatert, jeg antar at dette tallet vil minke fort.







- og spede spira lyt få stå

Sukkulentene mine. Det er jo med et visst håp at jeg investerer i hardføre planter av denne typen. Kanskje de overlever påska i allefall, stakkars små.

Disse rammene elsker jeg. Kjøpte dem på januarsalget i 2009, og de ble pakket opp fra gråpapiret nå i januar 2010. Tekstene lyder som følger:

"Any man can be a father. It takes someone special to be a dad"

"A mother holds her children's hands for a little while, but their hearts forever"